– Jeg ville se hvor langt kunstig intelligens hadde kommet, sier Anders Rodem.

27-åringen fra Lillestrøm snakker om eksperimentet som med tiden ble kjernen i hans egen masteroppgave.

Mens han studerte industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) ved NTNU i Trondheim bestemte han seg for å bygge og utvikle et eget KI-system.

Målet var å se om KI-systemet kunne utarbeide den perfekte masteroppgave.

Resultatene han fikk mener han er en vekker.

Sjokkmoment

Systemet Anders bygde fungerer ikke bare som en enkel chatbot. Det er satt opp til å etterligne den menneskelige prosessen.

– Den henter kilder, leser kildene, syntetiserer, lager hypoteser og tester. Den jobber helt på egen hånd. Den skriver, før den kaster rapporten til seg selv for å vurdere om det er bra nok, forklarer Anders og fortsetter:

– Den gir seg selv en karakter, og jobber videre helt til oppgaven er klar for å leveres, forklarer Anders.

Tiden det tok?

Vanligvis ikke mer enn noen få timer.

BRUKTE DET SELV: De KI-genererte masteroppgavene er kjernen i hans egen masteroppgave, men han fikk også sitt eget KI-system til å skrive masteroppgaven han selv leverte. Foto: Privat

27-åringen fikk deretter helt ekte sensorer til å se på samtlige av oppgavene.

De skulle vurdere dem på samme måte som de ville ha gjort med hvilken som helst masteroppgave.

Resultatene som kom i retur varsom forventet, men også en vekker.

Rodem endte blant annet opp med A i rettsvitenskap, A i optimering, B i filosofi, og B/C i finans.

– Poenget er ikke karakterene, men at alle oppgavene sto. Det handler ikke om å bevise at KI gjør det kjempebra eller veldig dårlig, men at vi har KI-systemer som kan skrive en oppgave og få bestått, sier 27-åringen og legger til:

– Det er sjokkmomentet, sier 27-åringen.

Det var DN som omtalte saken først.

– Et rop om hjelp

Han kunne latt seg begeistre voldsomt, men lillestrømlingen er noe skeptisk.

– KI har gjort det for lett å være student, sier han.

Han mener KI undergraver dagens mastergrad som bevis på faglig kompetanse, dersom alle kan få bestått uten å legge ned timene det tradisjonelt krever.

Bruken av KI har potensial til å svekke verdien av en mastergrad, mener han.

Teknologien gjør at det blir vanskeligere å skille gode og dårlige studenter fra hverandre, mener han.

– Vi utdanner mange, og hvis det blir så lett har ikke utdanningene verdien den skal ha, sier 27-åringen.
HAR JOBB: Rodem sikret seg jobb før han var ferdig med studiene. I dag jobber Rodem med kunstig intelligens hos Reitan Retail. Foto: Privat

Anders understreker at eksperimentet ikke er et angrep på utdanningssystemet.

– Det er mer et rop om hjelp.

Utfordringen ligger i at teknologien går fortere enn vurderingsformene som brukes ved universitetene i dag.

Rodem mener utdanningsinstitusjonene må våkne og endre vurderingsformene sine.

Tiden for å kun vurdere innlevert tekst er forbi, mener han.

Løsningen hans er mer bruk av skoleeksamen med penn og papir, prøver uten hjelpemidler og andre vurderingsformer.

Delt bekymring

Han mener også at krav om muntlig forsvar av innleverte oppgaver vil være mer nødvendig.

– Hvis jeg leverer en KI-generert jusoppgave, kan jeg ikke stå i en muntlig høring og forsvare den. Jeg kan ikke faget. Men min egen oppgave kan jeg forsvare, for den forstår jeg. Muntlig eksamen er et minimum av hva som bør kreves fremover, slår Rodem fast.

Han er ikke alene om bekymringen.

Regjeringen oppnevnte i fjor utvalget for kunstig intelligens i høyere utdanning for å gi råd om hvordan teknologien kan komme til gode.

Ifølge DN anbefaler utvalget blant annet å innfører flere kontrollerte eksamensformer.

– Det er viktig for både lærestedene, studentene og arbeidsgivere at tiltroen til en mastergrad ikke svekkes, sier utvalgsleder Anders Malthe-Sørenssen.

Han er klar på at KI utfordrer den tradisjonelle masteroppgaven, men at mastergraden fortsatt har verdi i dag.