– Det begynte med at jeg så «Debatten» på NRK om strømpriser. Så gjorde vi en analyse av markedet, og det vi så var sjokkerende, sier daglig leder i Motkraft, Bjørn Spieler (25).
Han og Anders Rodem (22) har utviklet en helautomatisk strømleveringstjeneste og grunnlagt Motkraft, et nyoppstartet «non-profit» strømselskap. De to unge gründerne har bakgrunn fra maskin- og dataingeniør på NTNU i Trondheim.
Spieler forteller at de to gründerne startet opp «litt i protest» mot strømbransjen:
– Leverandørene driver med villedende markedsføring der de skjuler hva slags priser de har bak vanskelige ord og begreper. Det er også vanlig praksis å skru opp prisene jo lenger du er kunde, noe som også Forbrukerrådet har reagert på, sier han.
– Det er helt sprøtt at man holder på sånn. Praksisen er ganske forkastelig.
Dette påvirker strømprisene
Det er uvanlig høye priser på gass og kull som brukes til å produsere kraft i Europa. Fossil kraftproduksjon rammes også av rekorddyre CO₂-kvoter, som løfter strømprisene i Europa.
Det har også vært lite vindkraftproduksjon. Samtidig er det tørt vær i Norge og lite vann i magasinene, særlig på Vestlandet, ifølge NVE.
Det som skjer i Europa påvirker norske priser fordi prisene settes i et marked der tilbud og etterspørsel avgjør prisen. Den anstrengte situasjonen i Europa bidrar til å dra opp nordiske priser, men den siste tiden har strømmen stort sett vært billigere i Norge enn på kontinentet.
Hvis norske produsenter leverer all strømmen de kan, vil det kunne senke prisene, men da tømmes også magasinene raskere. Norske produsenter må planlegge for å ha nok vann igjen gjennom vinteren. Hvis norsk vannkraft holder igjen på vannet, stiger prisene.
– Utnytter mangel på kunnskap
Denne høsten har det vært rekordhøye strømpriser, og tirsdagens rekord er den tredje i oktober:
Da var strømprisene oppe i 1,43 kroner kilowattimen i snitt gjennom dagen både på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, ifølge strømbørsen Nord Pool. Det er den høyeste døgnprisen noensinne i Sør-Norge.
Strømprisene i Norge fastsettes på kraftbørsen Nord Pool, og strømleverandørene handler inn strøm herfra som selges videre til forbrukerne.
– Alle betaler det samme for strømmen. Dette blir nesten som en «flytende rente» – som varierer i takt med markedsutviklingen. Det strømleverandørene tjener penger på i dag, er å formidle denne strømmen – og ta seg betalt for den jobben, sier Spieler.
Spieler mener forbrukerne betaler mer enn de trenger fordi det er vanskelig å manøvrere seg i alle strømtilbudene.
– Det største problemet er at leverandørene utnytter mangel på kunnskap hos forbrukerne om hvordan bransjen fungerer, sier Spieler.
– Dette er jo et slags generasjonsopprør mot gammeldags strøm-lureri.
– Krever litt av kundene
Energi Norge organiserer rundt 330 bedrifter i fornybarnæringen, deriblant strømleverandører. Aslak Øverås, informasjonssjef i Energi Norge har blitt forelagt kritikken Motkraft-gründerne kommer med mot bransjen.
– Vi synes det er positivt at det kommer utfordrere som Motkraft. Det er med på å skjerpe resten av bransjen, skriver Øverås i en e-post til VG.
– Så vil jeg minne om at de høye strømprisene nå ikke skyldes strømleverandørene. De kjøper strømmen fra den samme kraftbørsen og konkurrerer om påslaget ut til kunden, som utgjør to til tre prosent av strømregningen.
Øverås peker på at det er mange ulike avtaler å velge mellom.
– Noen vil ha det billig og enkelt, andre ønsker fordelsprogrammer eller tjenester for smart strømstyring og elbillading. Her som i andre markeder overlever de produktene som kundene vil ha, skriver han.
– Det krever litt av kundene å sette seg inn i alle avtalene. Vi jobber for at informasjonen skal bli enklere og tydeligere, blant annet gjennom sertifiseringsordningen «Trygg strømhandel» som stiller strenge krav til strømleverandørene.
– Gjør fortsatt sitt ytterste for å tilsløre
Forbrukerrådet har flere ganger kritisert strømbransjen for å gjøre det vanskelig for kundene. I vinter sa forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket at strømkunder blir lurt av leverandørene.
Direktøren er fortsatt kritisk til praksisen i store deler av bransjen:
– Mange av strømsalgselskapene gjør fortsatt sitt ytterste for å tilsløre at strøm er strøm, slik at de kan selge deg strømmen dyrt, gjerne spedd på med unødvendige tilleggstjenester, skriver hun i en e-post til VG.
– Strømregningen er også vanskelig å tyde for mange og inneholder ikke prisinformasjonen som trengs for å enkelt sjekke om avtalen man har er god eller dårlig, skriver hun.
Blyverket mener at kunder har dårlig innsikt i egne strømavtaler og hva de faktisk betaler.
– Dette bidrar opplagt strømsalgselskapene til ved å tilby et utall avtaler med ulike prismodeller og vilkår. Det hjelper selvsagt heller ikke at selskapene ofte skrur opp prisene, gjerne uten å gi kundene skikkelig beskjed, skriver forbrukerdirektøren.
Informasjonssjef i Energi Norge Aslak Øverås sier Forbrukerrådet har flere gode poenger, og at de jobber for å gjøre strømmarkedet enklere og tryggere.
– Men vi er ikke enig i premisset om at «strøm er strøm». Folk ønsker ulike typer avtaler, ulike tilleggstjenester og nye digitale løsninger. Konkurransen skaper innovasjon og større valgfrihet for kundene, så lenge de kan ta opplyste valg.