Om foredraget
En utvikler kan produsere kode raskere. En analytiker kan lage flere rapporter. En kommunikatør kan skrive flere utkast. Likevel kan kundeleveransen vente i den samme køen som før. Når resten av prosessen står stille, er det begrenset hva et bedre verktøy på ett sted kan løse.
Foredraget bruker overgangen fra damp til elektrisitet som en inngang til å diskutere AI. Å bytte motor er én ting. Å endre fabrikken er noe annet. Vi undersøker hvordan overleveringer, beslutninger og ansvarsfordeling påvirker om individuelle forbedringer faktisk blir til et bedre samlet resultat.
Temaet bygger på CapraCon-materialet mitt og arbeidet med organisering av AI. Det passer for miljøer som allerede har begynt å bruke teknologien og vil diskutere neste steg. Vi ser på forholdet mellom felles verktøy og lokal problemforståelse, og på hvorfor både ledere og fagfolk må bidra til å endre arbeidsmåtene.
Et eksempel vi kan utforske
Vi følger en idé fra en medarbeider til en løsning andre kan bruke. Hvem må involveres? Hva må godkjennes? Hvor oppstår ventetid? Ved å se på hele reisen blir det mulig å diskutere hvilke endringer i samarbeid og ansvar som er viktigere enn å produsere neste prototype enda raskere.
Jeg er kommunikasjonssjef for kunstig intelligens i Reitan Retail og seriegründer med bakgrunn fra NTNU og UC Berkeley. Les mer om bakgrunnen min, eller se intervjuer og medieomtale.